07/02/2022
Noen tanker inn i ny hverdag og det å etablere den.
Jeg velger å være litt overordnet. Legge språket til hverdagen og peke litt løsere på noen momenter du, som arbeidsgiver, bør ta hensyn til og du, som ansatte, må ta med i en betrakting om..
Jeg kommer etter hvert med tanker og innspill i noe mer detaljer på flere av punktene..
I takt med at samfunnet gjenåpnes, kommer diskusjoner og beslutninger inn på fortsatt bruk av eller opphør av – bruken av hjemmekontor
– altså ordningen der du skal gjøre hele eller deler av hjemme ditt om til kontorarbeidsplass.
Gjerne i en såkalt hybridløsning. Jobbe litt på jobben og litt hjemmefra.
Ordningen med mulighet for å kunne jobbe hjemmefra er som ordning veldig bra. Det kan avhjelpe livet, og gi rom for ro og konsentrasjon for noen.
Men det kan hende det er det stikk motsatte for andre.
Ordningen har eksitert som regulert ordning med hjemmel i AML. §1.5 og inn i egen forskrift i over 20 år. Litt sovende for mange, men veldig aktuell i dag. At du ikke har satt deg inn i hva dette betyr, hjelper ikke.
Ordningen er et gode og ikke en selvfølge å kunne gi eller få.
Ut over i situasjoner der det nærmest er unntakstilstand, kan ikke arbeidsgiver pålegge ansatte å skulle benytte hjemmekontor. Du, som ansatt, kan heller ikke kreve å få det, ha det eller fortsette med det.
Vi har hatt en forordning ett par år nå der regjering har satt «påbud» om at alle som kan, skal gå hjem.
– de som da kunne være på kontoret, var personer med «kritisk funksjon».
Dette kommer til å få etterspill.
Tanken omkring selvfølgelighetene med hybridarbeidsplass henger i en tynn tråd egentlig.
Det snakkes om fortsatt og økt bruk av ordningen med hjemmekontor.
– tanken om å kunne ha færre kontorarbeidsplasser og leie mindre/færre kontor-lokaler lokker mange tanker, hører jeg rundt.
Vi blendes litt av ordet «fleksibilitet».
– når en også blander inn nirvana-tanken omkring miljø og bærekraft, så taper ofte fakta om livets sammenhenger.
Det er flere alvorlig haker ved den tanken.
Gode arbeidsgivere, sammen med sine berørte ansatte, tar en vurdering rundt ordningen.
Tillitsvalgte er involvert, og vernetjenesten har ordningen langt fremme i bevisstheten.
Et etablert AMU, vil engasjere seg aktivt i ordningen og etterlevelsen av denne i praksis opp mot lovkrav, forskrifter som gjelder og sett inn i et større bilde på «godt og sikkert arbeidsmiljø».
– da lykkes dere.
Hvor bærekraftig er ordningen egentlig? – litt enkelt; målt i kjørte km med bil, så kanskje.. men realistisk målt i bærekraft for livet, helsen og familien, er det ikke sikker det regnestykket går opp noen gang.
Laget kan splittes opp, samhørigheten forsvinner, den faktiske produktiviteten går ned, samtaler dør og det «skjer noe» på en plass der du ikke har innpass lengre.. Det kan fort gå fra «jeg til vi» over i «vi til jeg».
Det er ikke for alle å takle aleneheten på distanse fra samholdet, kolleger og ordningen er sårbar på effektivitet, fremdrift, felles læring, utveksling av ideer, hjelpe hverandre og opplevelsen av det å tilhøre samme laget.
Gode ledere søker bistand og innsikt før de iverksetter.
Som arbeidsgiver, er det viktig at du er klar over hvilket ansvar du som arbeidsgiver påtar deg rent juridisk og operativt når du har ansatte på hjemmekontor.
Du som ansatt bør i stor grad tenke over ordningens totale belastning på hjemmet egentlige funksjon – å være et hjem for deg og alle de andre i husstanden.
Meg bekjent, er det ikke bygget noen hjem som er egnet som arbeidsplass.
– det er hjemmets egentlige funksjon som gjelder. Når arbeid skal utføres på tider der hjemmet egentlig er for hvile og samvær med lek og utfoldelse.
Er arbeidet til hinder for dette?
Nevnte forskrift legger til dels sterke føringer på hvilket grunnlag du skal vurdere en ordning ut fra.
En ting er kravene i forskriften, men like alvorlig er å vurdere ordningens totalbelastning på den ansatte, «partners» situasjon og arbeid, barns arena for lek og samvær med venner, hvile osv.
Loven peker på 2 nivåer for ordning rundt hjemmekontor; kortvarig og tilfeldig, da gjelder ikke forskriften.
Ikke spekuler på å komme inn i den delen.
Så er det ordning som er regulert i avtale eller sedvane.
– da skal det utarbeides en skriftlig kontrakt på ordningen i tråd med forskriftens krav.
Da er det ikke sikkert det er mulig eller ønskelig å ha en slik ordning.
Er du arbeidsgiver og har 5 ansatte på hjemmekontor, bør du som et minimum ta dette opp med forsikringsselskapet ditt.
Du blir sikkert overrasket. Og det blir du som ansatt også.
Tenk skader, utstyr, oppbevaring av dokumenter, evt. skrivere og annet, GDPR osv. osv.
Hvis det er krav om installasjon fra elektriker osv. for å møte lovkrav om ikke bruk skjøteledninger (tenk snublefare for andre i husstanden/barn), lys og annet.. hvem står for kostnaden?
– hvordan forsikrer du deg som arbeidsgiver at nødvendige installasjoner er fagmessig utført? – du skal vite det.
Er data- nettsikkerheten ivaretatt. Ref. NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet?
Som ansatt, bør du tenke på akkurat det samme.
– hvordan reguleres og dekkes hendelser og nødvendige kostnader i hjemmet? – også forsikringsmessig. – er det din lommebok og hjemforsikring som skal dekke alle behov og hendelser?
Et kontrollspørsmål som kan være med å avgjøre eierskapet til dette er; hvem initierte ordningen?
Spør deg selv; - er det bra og fornuftig å skulle avsette areal i eget hjem for å dekke behovet for arbeidsplass? Er det greit å skulle bruke m2 av fellesrom eller soverom som kontor? Over hvor lang tid?
Ordningen påvirker mange flere enn deg selv.
Ordningen er veldig bra når den fungerer og mange kan ha stor «glede» av å kunne ha en slik ordning.
Da må den reguleres – til alles beste. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder.
– arbeidsgivers ansvar for å påse, og arbeidstakers ansvar og plikt til å medvirke står fast.
For noen personer, er det å ha hjemmekontor en drøm. De slipper småprat, forstyrrende kolleger som skal fortelle om helgen og selskaper de var i …
For andre er nettopp det limet i hverdagen.
En arbeidsplass har flere funksjoner enn et sted å hente lønna for mange. Det er å stå opp, komme ut, treffe folk, le litt, diskutere, få litt støtte og omtanke og være en del av «noe».
Det å balansere hvem, når og hvordan en ordning med hybridkontor mest og best skal forvaltes, handler også om å forstå de underliggende psykologiske faktorene som i ambulerende takt kommer til overflaten.
At én i avdelingen synes ordningen er fin, betyr ikke at alle andre i avdelingen synes det, eller skal ha ordningen.
Det å skulle utvikle og forvalte et godt og sikkert arbeidsmiljø med så mange (følelses-)faktorer som spiller samtidig, er ikke enkelt.
Det krever tilstedeværelse på høyt nivå. Det er mange gode ledere som håndterer dette godt.
Har du ansatte som skal/vil bruke ordningen, så påse at du tar dette fra bunnen av.
En oppegående og faglig sterk HR-funksjon hos deg vil kunne fortelle om ordningen, hvordan lov og forskrift legger føringer, hvordan manøvrere løsningen innenfor samme, verktøy og metoder for hvordan dette skal virke hos dere kompatibelt med lovverk og til alles beste.
– spør dem, før du som leder trykker på ja/nei- knappen.
Vi er på vei inn i en omskiftelig tid og rammene for hvordan og hvor vi utfører arbeidet vårt er i endring for veldig mange arbeidsgrupper.
Tiden for å tenke seg godt om er nå.
Grunnholdninger bør være at «vi møter opp på kontoret hver dag»
Er du i ferd med å rekruttere nye ansatte inn?
– ikke avtal i samtalene at «hjemmekontor» skal vi ordne.. sånn på innsalget.
– du vet ikke om forholdene er slik at det faktisk er lov eller mulig/tjenlig ut fra en helhetsvurdering av nettopp det, å inngå en avtale. At vedkommende har hatt den ordningen før og vil fortsette, er forståelig.
– men det er jo ikke sikkert det var en bra og fin ordning du bør si ja til å fortsette hos deg.
Mange som holder på med rekruttering er ikke oppdatert, eller satt inn i, hvordan dette fungerer og vil kanskje på vegne av deg selge inn en løsning som du, som arbeidsgiver, ikke kan gå god for?
– da blir raskt til skuffelser og brutte forventninger..
En godt gjennomarbeidet personalhåndbok bør fortelle noe om «hvordan vi gjør det» her …
Bruk den som innsalgsverktøy.
Mange sterke interesser presser på med sterkt varierende interesser og krav mer eller mindre gjemt i argumentene. Rammene for arbeidslivet er i mange tilfeller i «spill» nå.
Eksempel; Det kom frem et innspill fra byggenæringen/ utbyggersiden i 2021, om at det var en (god) tanke å få inn i lovverk at leiligheter og hus satt opp fra 202x skal bygges med 15m2 egen avsatt plass for kontorarbeidsplass i hjemmet.
Skal ansatte og mennesker ellers nå holde arbeidsgivere med kontorplass i egen bolig? Kvadratprisen er høy om dagen. Noen må betale dette. Du?
Dette blir ikke noe av (nå), da dette betyr en stor samfunnsmessig- og kostnadsmessig og skattemessig omveltning vi i dag ikke er rigget for.. ennå. Men, noen ville det sånn. – smak på den!
Bærekraftig? Miljø? Mangfold, laget, du og jeg…
– store muligheter, men da gjort riktig.
Ta grep, vær etterpåklok i forkant.. ta kontakt hvid du lurer på noe..