20/12/2025
Måtte berre dela denne med dykk....❤️🧡💛💚💙💜
Saknar dykk Kim og Wenche - vi tre hadde mange gode stunder saman.
(artikkelen under har god informasjon og gode lenkjer)
Luke 20
Kim Friele (1935 – 2021) – aktivist fra Bergen
«Homofili er kjærlighet mellom mennesker, og hvis du vet hva kjærlighet mellom mennesker er – hvis du vet hva det vil si å føle kjærlighet, ha behov for kjærlighet – da vet du helt umiddelbart at det er ikke farlig og det er ikke mystisk»
Kim Friele til NRK i 1972, i forbindelse med opphevelsen av straffelovens §213 (loven som gjorde seksuell omgang mellom menn straffbart).
Da Kim Friele ble født var homofili ulovlig. Det fantes ingen åpne homofile, ingen hun kunne se opp til, søke råd hos, speile seg i eller ha som forbilder, og det var kanskje ikke så rart at ingen orket å stå fram. I 1947 ble det gjort en undersøkelse som viste at nordmenn rangerte homofili som den tredje verste av sju forbrytelser, kun forbigått av voldtekt og mord.
Da Kim Friele, i 1963, 28 år gammel, takket ja til å bli leder i Det norske forbundet av 1948 (forløperen til FRI) stod hun samtidig åpent fram som homofil, og med det ble hun den første nordmannen som gjorde nettopp det.
Kim Friele var åpen homofil i en tid der homofili var en psykiatrisk diagnose som ble behandlet med aversjonsterapi, elektrosjokk, kirurgi og kjemisk kastrering. De første årene hun ledet Det norske forbundet av 1948 kunne homofili straffes med inntil ett års fengsel. Og det var nettopp avskaffelsen av §213, den såkalte homoparagrafen, som ble Kim Frieles viktigste kampsak.
Den 21. april 1972 ble §213, paragrafen som sidestilte homofili med seksuell omgang med dyr, historie.
Neste punkt på agendaen var å få Norsk Psykiatrisk Forening til å fjerne homoseksualitet som «mental forstyrrelse», gi skeive et diskrimineringsvern og jobbe for homofiles rett til å inngå ekteskap.
«Vi trenger å huske at ingen lover er gudgitte. De er menneskelagde og er ikke hugget i stein. Det er bare når vi hever stemmene våre og jobber aktivt for økt forståelse, at vi vil se lover omgjort»
Kim Friele
Kim Friele ga seg aldri. Hun var uredd og modig med et pågangsmot som kunne flytte fjell. I 1977 vedtok Norsk Psykiatrisk Forening å fjerne homofili som diagnose, i 1981 vedtok Stortinget at homofile skulle inkluderes i rasismeparagrafen, og første august 1993 fikk Norge, som andre land i verden, en partnerskapslov. Seks dager senere inngikk Kim Friele og Wenche Lowzow partnerskap i Oslo rådhus. I løpet av tjue år hadde Friele flyttet fjell. Hun hadde blitt hetset, hatet, latterliggjort, ignorert og banket opp, og hver eneste gang hadde hun reist seg, børstet av seg støvet og fortsatt kampen. Kim Friele var laget av noe helt spesielt.
Når kvinner får makt og innflytelse bruker de den ofte, og mye oftere enn menn, på å gjøre hverdagen enklere for de som trenger det mest – og aldri har vel dette vært mer treffende enn når det er snakk om Kim Friele.
I 2021 publiserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) rapporten «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår». Levekårsundersøkelsen, gjort på oppdrag for Helsedirektoratet, var den fjerde i sitt slag og kartlegger skeives levekår.
Rapporten viser at det ikke finnes noen betydelig forskjell i levekår mellom lesbiske og homofile sammenlignet med resten av befolkningen - dette blir også bekreftet i Livskvalitetsundersøkelsen 2022/2023, fra Statistisk sentralbyrå. Men sånn har det ikke alltid vært.
Ser vi på NOVA-rapporten «Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn», som ble gjort på oppdrag fra Barne – og familiedepartementet i 1999, ser virkeligheten helt annerledes ut: Én av fire homofile og lesbiske hadde forsøkt å ta sitt eget liv, en større andel rapporterte om milde psykiske lidelser som angst og depresjon, det var en høyere forekomst av rusmisbruk blant homofile, homofile stod oftere utenfor arbeidslivet, og homofile og lesbiske var i mye større grad utsatt for vold og trusler enn befolkningen generelt.
Man skal naturligvis være forsiktig med å spekulere i årsaken, men det vi vet er at i løpet av de siste 25 årene så har homofile og lesbiskes virkelighet endret seg radikalt. De som vokser opp i dag, vokser opp i en helt annen verden enn generasjonene før dem gjorde. De er inkludert på alle arenaer i alle samfunnslag på absolutt alle måter. De er synlige, tilstedeværende, akseptert, inkludert, ønsket, elsket og de er med på å sette agendaen. De homofile og lesbiske har ikke endret legningen sin, men verden rundt dem har endret holdningene sine.
I all sin følelsesløse, matematiske enkelhet viser disse to studiene hva aksept og inkludering gjør med mennesker. Hvor lite som skal til for å redde liv, og hvor viktig det er å kunne se seg selv som likeverdig.
(Det som også kan være interessant å merke seg, er at man finner samme resultat for transpersoner i 2021-undersøkelsen, som man gjorde for lesbiske og homofile i 1999. Kan vi snu denne trenden for lesbiske og homofile, så bør den være mulig å snu for transpersoner også)
Disse to undersøkelsene viser også hvor livsviktig det er at det finnes mennesker som Kim Friele som våger å risikere alt for å skape en bedre hverdag for de som kommer etter. Kim Friele har utvilsomt reddet hundrevis av liv, og som samfunn har vi ikke råd til å glemme eller overse det hun gjorde. Vi kan aldri, aldri tillate oss å skrive Kim Friele ut av historien.
Kim Friele – homokampens førstedame (NRK 2021, portrett av Kim Friele)
https://tv.nrk.no/program/MUHU29500021
Kim og Wenche - retten til å elske
https://tv.nrk.no/program/KOID75002822
Samtale om homofili og menneskeverd (NRK, 1965)
https://radio.nrk.no/serie/stengt-verden/KERA65000165
Foto: Jarle Vines
Gleditsch-prosjektets julekalender er laget i samarbeid med Soroptimist International Norway, Stiftelsen Dam og Kulturrådet
