22/01/2026
"Ingenting blir borte" - 2.plass i kunstkonkurransen om minnested etter 22.juli i Tromsø
Minnestedet etter 22. juli i Tromsø skal romme mange motsetninger: sorg og håp, liv og død, individ og fellesskap, brutalitet og trøst, tidløshet og tidsaktualitet. Og det må forankres i Nord.
Min visjon var at minnestedet skulle bære alt dette og samtidig treffe sterkt – det skal vri seg i magen. Jeg ville skape et sted du kan delta i og utforske, fremfor et objekt du betrakter. Intensjonen er et minnested som springer ut fra stedet og speiler det nordnorske.
🌀Ingenting blir borte bruker spiralen som svar – den utgjør landskap, symbolikk og rom i ett.
🌱Som landskap forstyrrer spiralformen parkens flate grunn, vrir opp jorden og ryster både grunnen vi står på og grunnvollene i oss. Kirkeparken transformeres til et nytt gresskle landskap med nye måter å sanse og samhandle på.
Som symbol er spiralen tydelig, universell og åpen – en dyp meningsbærer som kan tolkes personlig og kollektivt, i retning av både lys og mørke.
Som rom inviterer den til stillhet og samling, til ettertanke, samtale, fellesskap og engasjement.
Formen er kompromissløs og insisterende i bybildet. I ett grep møter den motsetningene i oppdraget og balanserer i tillegg flere dualiteter: park og gate, stillhet og bevegelse, orden og kaos – en megler mellom hellig grunn og hverdagslig byrom. Strukturen speiler den nordnorske mentaliteten; barsk og hardfør, samtidig varm og inkluderende. Direkte, men lavmælt.
Hvite reinroser spirer innimellom gresset om våren – en norsk, hardfør staude som blomstrer tidlig, men kort. Overlevende og pårørende inviteres til å plante de første 77 reinrosene, en for hver av dem som mistet livet den 22.juli.
Ingenting blir borte tar utgangspunkt i tomten og dens karakter, eksisterende materialer og elementer, kontekst og omgivelser. Verket lever med Tromsøs lys, årstider og vær, og er i stadig forandring. Slik blir minnestedet både et sted å minnes og et sted som peker fremover – en påminnelse om tapet som aldri blir borte, sorgen som bearbeides, verdiene vi må verne og kampen som må fortsette.
