Lyttn Tomatissenter

21/01/2026

20/01/2026

Paret må ta opp bitter kamp med Pasientreiser etter at familien på tre ble til fire.

15/01/2026

Når blålys må vente på lading – dette er ren galskap!

Å brøyte med elektriske lastebiler og frakte pasienter i elektriske drosjer er som å gå i krigen med kruttlapper og rødfis. Likevel snakkes det nå helt seriøst om å elektrifisere ambulanser og politibiler.

La oss ta det helt konkret:
Den dagen et menneske dør fordi ambulansen må lades, er dette ikke lenger et miljøtiltak – det er systemsvikt. Den dagen politiet ikke kan rykke ut fordi bilene står tilkoblet en ladestolpe etter forrige oppdrag, har fornuften forlatt rommet.

Forsvarerne vil hevde at rekkevidden er god, og at diesel også kan stoppe. Det er irrelevant. Diesel fylles på minutter og kan lagres lokalt. Strøm er avhengig av nett, kapasitet, vær og tilgjengelig infrastruktur. Når vi gjør beredskapen batteriavhengig, bygger vi bevisst inn risiko i samfunnets viktigste tjenester.

Beredskap er ikke det som fungerer på papiret eller i presentasjoner. Beredskap er det som fungerer klokken tre om natten i sprengkulde, under ekstremvær, strømbrudd og kaos. Da kan vi ikke ha blålys som må vente på lading.

Dette handler ikke om å være imot teknologi eller det grønne skiftet. Det handler om å være imot galskap. Ideologi må aldri trumfe liv og sikkerhet.

Noen voksne må ta ansvar – før liv går tapt og Norge blir stående igjen som et skrekkeksempel på hva som skjer når symbolpolitikk erstatter sunn fornuft.

Enig? - Del videre!

15/01/2026

14/01/2026

Til alle supermarkeder og store kjeder som har selvbetjent kasse … Dere ser ut til å være på vei mot å nesten helt erstatte bemannede kasser. 💔

I går handlet jeg i en slik butikk, og ved utgangen sto en ansatt og kontrollerte alles kvitteringer. Jeg nektet å delta i det der – jeg hadde allerede pakket ut og skannet alle varene mine, lagt dem tilbake i vogna, og da hadde jeg ikke tenkt å stå i kø igjen for å “bevise” noe. Jeg gikk bare forbi, holdt kvitteringen opp i lufta og forlot butikken. Hun ropte “Unnskyld meg” bak meg, men jeg fortsatte å gå.
Enten stoler dere på at jeg klarer selvbetjeningen, eller så får dere ansette kassapersonale igjen, slik som før.

Jeg har virkelig ikke tenkt å bruke tid på å gjøre jobben deres.
Hvis dere vil at jeg skal fungere som kassør uten opplæring, er det deres problem, ikke mitt.
Begynn å ansette unge mennesker igjen og gi dem arbeid.
Dere betaler meg ikke for å skanne mine egne varer. Dere gir meg ingen personalrabatt for at jeg gjør jobben for dere.

Signert: Alle oss.

Vi må spre dette – for i bunn og grunn handler det om at butikkene vil maksimere profitten samtidig som mennesker mister jobbene sine.

13/01/2026

Reindriftsamenes evakueringstid.

Det er 81 år siden 1850 mennesker ble tvunget om bord i lasteskipet Carl Arp og tvangsevakuert bort fra Porsanger.

Fra kaikanten i Indre-Billefjord ble både unge, gamle, småbarn og babyer stuet sammen i lasterom og på dekk.

Noen skulle aldri få vende hjem.

Sykdom og død fulgte med sørover leia. Korsene er mange.

Mine besteforeldre og min eldste tante Asbjørg så hjemmene sine stå i brann når evakueringsbåten passerte Kistrand.

Her i Porsanger var det kun kirkene som sto igjen.

Resten var borte.

Hele samfunnet var rasert og ødelagt.

Fjøs, fjærasjå, bruk og buskap.

Kven-folket, samene og krysningsbefolkningen her nord var på nytt uten hjem.

Denne gangen var det ikke den norske futen – det var krigen.

Det skulle ta tid å bygge Finnmark opp igjen.

Store deler av Finnmark har altså kun hatt 75 år på å reise seg igjen

Kun tiden på et menneskeliv til og opparbeide seg kapital, bli premissleveranser og søke mer-demokrati for å møte den enorme makten som nå banker på dørene og vil inn igjen.

Følelsen av å være fritt vilt – er definitivt tilbake.

Dette skjønner ikke sentralmakten – og, jeg har gitt opp med å forklare. De fleste kan ikke sin egen historie.

Jeg har også gitt opp og forklare dette til Fylkets egne stortingsrepresentanter.

De ønsker ikke snakke med sin egen dialekt.

Når kysten ble rundstjålet på 90 tallet hadde ikke Finnmarkingen nubbesjanse.

Kapitalen var aldri tilstede. Utrykket kan de aller fleste.

Det lyder "ikke en fattig manns sjanse"

Den kunne umulig komme hit nord på bare 45 år.

Prøv å forstå.

Råstoffene og kvotene fikk nye adresser og "den nye Karl Arp" evakuerte Finnmarksbefolkningen på nytt.

Virkemidlene var denne gangen penger og ikke bomber som i 45.

I 2026, altså – i sann tid ligger det vindkraftplaner som vil dekke mer enn 800 kvadratkilometer Finnmarksnatur.

Det tilsvarer cirka 120 000 fotballbaner om du vil sette det inn i et billedlig perspektiv.

Eller 19 ganger større enn det årlige naturtapet som skjer i hele Norge.

Nå er det samene som driver tamreindrift sin evakueringstid.

De skal heller ikke levnes en sjanse.

De skal stues vekk, omtrent på den samme måten som skjebnen til 5000! - små og mellomstore fjord og kystfiskefartøy allerede har kjent. (Dem e hevet på land, kasta ut og blitt omsettelighet)

Uten verdi, uten kapital, uten evne til premiss og uten evne til å stå imot multinasjonale pengemakter som feier som en skitten sot-kost over landet.

Det er mange måter å fortelle en historie på. Det er også mange måter og tolke naturens verdi på.

Hvilken verdi tror du Finnmarksnaturen vil ha når sjarkfiskeren og reindrifta er borte?

Sannheter har altså en egen evne til å etableres alt etter hvem det er som forteller historiene.

Vel, her er min historie.

Ha en riktig god mandagskveld.

11/03/2023

Ka d du tenke sånn på?

Æ tenke.

Isbreene smelter, det skyldes klimaendringene. Havet blir varmere, det skyldes klimaendringene. Været blir villere, temperaturene stiger og noen steder er det våtere, mens andre plasser blir det tørke.

Det skyldes klimaendringene, klimaendringene og klimaendringene.

Hvor mange artikler er skrevet om all verdens elendighet og salig ettertenksomt avsluttet med – det skyldes klimaendringene.

Det blir til slutt som med rampegutten i klassen. Han fikk skylda for all ugagn til og med de dagene han var hjemme fra skolen.

I dag kalles rampegutten fossilindustri og er skyld i det aller meste som går galt.

Greit nok, klimaet endrer seg og en god andel av årsaken er menneskelig forbruk og aktivitet.

Slik skjer overalt der man breier seg og tar i bruk helt unødvendige arealer og distanse.

Man forbruker unødvendig moder jords ressurser, legger skylden på noe man ikke kan se og kaster seg videre med formål og fortsette akkurat på samme stedet man slapp.

Tut og kjør – og helst raskere og enda lengre.

Et fåtall og i suverent mindretall bryr seg om å ta årsaksforholdet ved rota.

Årsaken heter ikke fossilindustri.

Den heter globalisme, den utføres gjennom distanse og forårsakes gjennom voksende forbruk av areal.

Moder jord er blitt et spillebrett for markedsøkonomiske globale krefter som sender mennesker, forbrukskonsum og tilhørende emballasjer i skytteltrafikk gjennom hinsides distanser.

Kjernen til natur, miljø, klima og samfunnsødeleggelsene som nå pågår ligger altså helt fremme under nesetippene til verdens forskningselite, verdens mektige menn og kvinner og under samtlige brilleglass som i det hele tatt gidder å se.

Istedenfor å late som man skal reparere kjøres et utviklingsløp som ligger an til å bli en økologisk katastrofe.

Enda mer areal tas i bruk, enda større distanser avsettes til subsidiær infrastruktur og enda større økonomiske muskler brukes til å svekke dyremangfold og artsmangfold.

Tegnebrettet mitt ser helt annerledes ut.

Der ligger det eneste som kan redde både klima, miljø, samfunn, dyreliv og klodens helt nødvendige livgivende natur. Der ligger også det eneste som kan ta menneske verdien tilbake og avlære samfunnet om en fullstendig mislykket grønn klimaplan.

Mitt tegnebrett benytter altså reduserte distanser som samlingsmål, den søker mot langt bedre utnyttelse av samfunnsnære forsyningslinjer og den gjenbruker arealene til økologisk og sirkulært mangfold.

Den prøver å visualisere hvor mye helt unødvendig energi som brukes for å bytte varer og tjenester i ulike økonomier og dermed utvikle promilleutstyrt absurd global luksus. En motstrøms tenkemåte med målrettet luksus sabotasje.

Den røsker altså hardt i det økonomiske vekstprogrammet og kler av filosofen om en grønn vidunder industri.

Det kan jeg leve med.

23/01/2023

Kanskje ditt livs kjærlighet bare står bittelitt lenger bak i køen. 😊

21/11/2022

05/11/2022

Flott😁

Utbyggere, vindkraftnæring og industri kommer med breiside mot vindkraftskatt