20/06/2024
Hvorfor gjentar Jesus denne øvelsen 50 ganger : “Jeg er ikke en kropp - jeg er fri - jeg er som Gud skapte meg”?Kropp er et sekund, i din evighets sammenheng. “Av jord er du kommet- til jord skal du bli - fra jord skal du gjenoppstå”. Dette uttales ved alle begravelser. Kroppen din er bare et fartøy, et “romskip” til fysisk eksistens.
Dette handler om at din sjel er en evig modning, i jordiske visitter. Dette kan lingnes med dagens software; mobil og pc’er byttes ofte ut, men softwaren lever på nettet. Men ikke bare det - det finnes en STYRING, en FORMANN, en GUD, en FAR - som holder orden på det totale bilde. Det er ikke likegyldig hvilken mentale holdning, hvilken sinnstilstand du innehar, for den følger med deg nøyaktig slik du sist levet. Kroppen er som en ytterfrakk du henger av deg ved hver jordisk visitt. Virker ikke dette fornuftig? «Du skal ikke forandre verden - men du skal endre din forståelse om verden», sier Jesus, fordi du er i den - men ikke av den.
Dette er helt enkelt sannheten om oss alle - evige sjeler i modning gjennom seklene. Gud er ikke en døgnflue - men noe varig - og vi er skapt som ham - i hans bilde.
Dette er det storslagne som vi skal våkne opp til, i denne Vannmannens tid. Det var ikke mulig før nå. Men din frie vilje - er avhengig av om du er villig til å høre nå - eller utsette dette ytterligere tusener av år. For sannheten er slik. Den er obligatorisk. «Dere har en glimrende anledning nå, i denne tid og på dette sted - som aldri har vært tidligere», sier Jesus.
Hans korte liv var jo nettopp en demonstrasjon på ditt evige liv - for vi har samme Far, «du er som jeg», sier han. Forstå nå at uten at du opplever og erfarer denne ETTHETEN med ditt evige - denne helheten, dette «hellige», så blir det bare teori. Derfor må vi komme sammen jevnlig å praktisere dette NYE, som er våre felles NÅ, og egne forskjellige UTTRYKK, for å skape virkelighet i våre liv.
Virkelighet er en DIALOG, og Logos er Gud; vi må bare være «to eller fler» for å praktisere. Dette handler om EN TING. Du må velge å være villig til å bli ny, slippe tak i din gamle mentale identitet, for den er GAMMEL. Den vurderer og dømmer på gamle premisser. Det nye er friskt og nytt, krabber ut av sin kokong, slår ut sine sprakende vinger, og fødes på ny, noe som du får med som ditt «evigliv», og din lekse er lært.