14/06/2026
Veivalg av fòringslinje del 2.
Som nevnt tidligere så har vår venn 800da jord i ytter namdalen, et sted med mindre nedbør i året enn snittet av kysten i Norge. Geografien der er som mange steder lags kysten, jordveien er en salig blanding av morene, leire og myr. Alle disse jordtypene har sine fordeler og ulemper mtp hva du bør/kan dyrke der.
Myrene i Norge er kjent for å ha lav ph, men de trenger ikke den aller høyeste ph`en for å kunne dyrkes sies det, men nært 6 må det være. Dette er systematisk oppgrøftede areal ofte dyrket i bureisningstiden og som etter dette må grøftes opp igjen flere ganger pga myrsynking. Det sies at store traktorer som bruker store redskap gjør at hk/da har gått ned ganske mye, og teknologien som følge av presisjonslandbruk har gjort dette mulig bla. Det er nok riktig, men som en DIREKTE FØLGE av tonnasje på jordene tross faste kjørespor er avlingsreduksjonen påtagelig flere steder. Det er slutt på å snakke om dyp jordpakking, på oppdyrket myr er dette en katastrofe.
Tross faste kjørespor vil myra måtte pakkes ekstremt under kjøresporene og du vil måtte ta opp igjen grøftingen punktvis hyppig. Om noen kan motbevise dette endrer jeg gjerne mening. Jeg har selv vært entreprenør med traktor og kombipresse på alle typer jord, der skyssen har vært 11-12 tonn. Det er mye mindre enn det de kjører med i dag, dessverre.
En annen ting med myr er at det er en kald jord, og trenger mer varme for å kunne yte bedre, altså seinere enn annen jord også pga vanninnhold og egnethet.
Morenejord er noe ganske annet. Ofte blanding med sandjord og noe leire og MYE STEIN. På Jæren er det mye slik jord, og ikke hele Jæren er flat. Den er yterik, har god ph og blir raskt varm og lagelig å kjøre på. Ofte er ikke dyp jordpakking så stort problem nettopp pga steinen i jorden, noen tar 4-5 slåtter på slik jord. Dette er jord som kan sammenlignes med den i alpene, der er det vanlig med så mange slåtter. Etter min mening den beste jorden for gressproduksjon.
Sandjord tåler mye pakking, men er den skarp så må den tilføres næring og kalk hyppig da den blir lett utvasket.
Det er en fordel å ikke høste alle disse jordtypene på samme tid, selv om vi forsøker dette. Vekstene en bruker på de forskjellige stedene bør også ha forskjellige egenskaper, og det bør være noe areal som spares for pollinerende innsekter. Dette er reflektert i EU`s CAP regler, og for den som kjenner til gul og grønn boks så er det umulig å bruke produksjonsdrivende tilskudd. Østerrike ble medlem i 1994, de to siste årene før gav de ekstra mye tilskudd for å være sikker på at landbruket skulle klare overgangen. Siden den gang har de kun kjempet for grønne tilskudd, men det kan vi ta en annen gang, selv om det må nevnes av høyproduksjon er anerkjent som meget bærekraftig. Selv med store høytørker så trenger de ikke så store traktorer og de frakter mindre vann i fòret fra jordet til låve, og til tørkingen brukes det strøm i korte perioder.
Det er omtrent 14% svinn i siloproduksjonen av forskjellige årsaker. Feilgjæring, forurensing og spill etter fòring er medtatt her. Et fuktig fòr har også betingelser som kan føre til oppblomstring av anaerobe sporer, alle osteprodusenters skrekk der nede. Høy kan inneholde sporer om det kommer med jord eller annen forurensing, men det forblir veldig lokalt i fòret, og i så små mengder at det ikke er målbare problemer med dette. Er det tørt er det ikke forhold for spredning. Når det kommer til svinn så er det mye det samme, knapt målbart svinn siden fòret som blir igjen etter melkekyrene, ca. 4%, blir sopet til ungdyr og sinkyr og da er det ingenting som går til spille.
Husdyrrommet holder seg mye tørrere, selv om høyet er tørket for maksimalt sukkerinnhold og mest mulig energi og avføringen er som hos kyr fòret med silo, forblir balansen i vomma bedre med høy. Det er ikke vanlig å blande inn strukturfòr når de fòres med høy, behovet er ikke der. For å kalles høymelk kan dyra kun spise høy eller gras ute på marken, 0-beiting er også godkjent men ingen ensillering. De kan heller ikke overstige 3kg kraftfòr i snitt pr. dag gjennom laktasjonen, allikevel klarer de å produsere samme mengde melk som silofòrede dyr. Det mest påfallende er alllikevel at besetninger med høy har mye lavere frekvens av dyrlegebesøk, dyrene varer lenger og er i bedre hold. Tilslag ved inseminering er nær 100%, det foregår mye testing av dette, for tilslagsprosenten er uforståelig høy og de vet ikke årsaken ennå. Det er vanlig med dyr på 10+ år i besetningene og de får i snitt flere kalver også, og de spiser 2,7% mer TS når de får høy.
I sum er høy tørket på riktig måte vist seg å være både kostnadsbesparende for bonden og bedre for dyrene, og det før vi har vært innom melkens egenskaper. Siden de bruker mye høy får de mer TS i melken, høyere protein og mer fett. Melken inneholder større andel omega 3 fett og ingen målbare sporer. Melken er sunnere å drikke, og får en søtere smak. Det kan lages faste hvitoster uten noe innblanding av tilsetningsstoffer, og de får 60øre til 1 kr mer pr. liter. De har konkuranse i meieribransjen der nede, og siden det er høy tetthet mellom gårdene og meieriene så er det mange spesialmeierier også. Dette er ikke tilfellet i Norge, til en viss grad, men TINE etterspør ikke høymelk pr. dato selv om det er interesse fra andre aktører.
På Erlebnis Sennerei, Zillertals største meieri har de ikke bare høymelk av ku, men også fra sau og geit samt høymelk blandet med lokal honning, vi tok en smaksprøve av alle for å sjekke. Vi ble også spurt av en bonde hvorfor vi ikke lager saumelk her hjemme, jeg hadde ikke noe klart svar, men hvis melkeproduksjon skal være bærebjelken i Norsk landbruk så burde melkesau være en naturlig ting for å få hevet de i næringen som kan se for seg noe slik. Geitemelken er faktisk bedre i Norge, det er et tankekors, enn det vi fikk der. Norge har vært gjennom prosjektet "friskere geiter" om med det fått bort paratuberkulose og byllesyke som gjorde melken besk tidligere.
Tilbake til hva vår venn kan gjøre. Det er mange forhold som vi må tenke på, og en overgang til KUN høy kan virke skremmende på mange, noe som også er forståelig. Det er en stor investering, og pga manglende investeringer/feilinvesteringer av tidligere generasjoner og vanskelig økonomi er rundballer en "quick fix" for å få vinterfòr uten å ha et fòrlager. En stor nok plansilo vil fort få en byggekost på kr. 1,5 mill og krever kun diesel nok for å driftes. En høytørke som må takle så store mengder som vår venn har, må om alt skal produseres på to dager koste 2,5 mill i investering kun teknisk, i tillegg kommer bygget, vi snakker flere millioner altså. Ved å senke ambisjonen litt og lage en tørke for halvparten av det han trenger sparer en fort 1 mill i teknisk installasjon, men må tømme tørken mellom slåttene. Det er enkelt med høykran og det kan lagres løst et annet sted enn i tørkeboksene. Det vil være en gevinst i 10-15% spart svinn, det vil si ca. 80 da mindre jord er nødvendig for samme produksjon. Lenger holdbarhet på kyr og helsegevinster samt flere kalver er også et pluss reknestykke. En eller to enkle lessevogner med maks 4 kniver innkoblet sparer drivstoff, om du går fra 30%TS til 60%TS spares mange tonn vann å kjøre på. Det blir ingen plastavfall, sparer kr. 130.000,- i året bare der.
Det er ikke billig å bygge en tørke, men det er mulig å kutte mange variable kostnader, og om det skal være mulig å få en neste generasjon til å ta over så kan det være lasset som tipper over i at de ønsker å ta over. Kjør debatt, men her har jeg altså mine synspunkter og det jeg tror på.
